Vår historie
Tanken om likeverd og frihet til i større grad å kunne bestemme over egne liv har ligget i sjelen til Sophies Minde siden begynnelsen. Sophies Mindes historie er også historien om to de søstrene Agnes og Nanna Fleischer som hadde et stort engasjement mot sosial urettferdighet og utenforskap, og var langt forut for sin tid.
1892
«Arbeidsskole for Vanføre» – hjelp til økt likeverd og økt selvfølelse
I 1892 grunnla søstrene Agnes og Nanna Fleischer «Arbeidsskole for Vanføre». Agnes var bundet til rullestol, og hadde selv følt på avhengigheten av andre, og ‘utenforskapet’ i det å ikke kunne fungere som alle andre. Men hun hadde også erfart at hun ved hjelp av egentrening kunne mestre ting hun ellers ikke ville greid.
Søstrene mente at alle hadde rett til å delta i samfunnet, og de ønsket derfor å kunne gi mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheten til i størst mulig grad å kunne klare seg selv. Gjennom å hjelpe mennesker til et høyere funksjonsnivå og deltakelse i samfunn og arbeidsliv, ville de også kunne hjelpe dem til økt likeverd og økt selvfølelse.
Skolen underviste i både alminnelige skolefag og håndverksfag, og med denne startet søstrene det første organiserte arbeidet for funksjonshemmede i Norge. Tiltaket, og tanken bak, falt raskt i smak hos de folkevalgte.
1893
«Foreningen til understøttelse af trængende vanføre». Kong Oscar 2 blir medlem
Og i 1893, året etter grunnleggelsen, bevilget Stortinget penger til «Fripladser for udenbys fattige», noe som også medførte at skolen endret karakter til å bli et hjem med skole. Allerede året etter hadde skolen oppnådd økt anseelse. Og med det økte også bevilgningene.
Søstrene startet i 1893 også «Foreningen til understøttelse af trængende vanføre». Det var den første foreningen for ‘vanføre’ i Norge, og spiren til det som i dag er Norges Handicapforbund. Foreningen fikk selveste kongen som medlem, kong Oscar 2.
1897
Kongeparet gir jubileumsgaven fra folket til ‘sentralanstalt for vanføre’.
Kong Oscar hadde besøkt en utstilling på skolen i 1896, og ble sterkt inspirert av resultatene av skolens arbeid. Så da kong Oscar og dronning Sophie i 1897 feiret 25 år på tronen, og mottok en gave fra det Norske Folk på 300.000 kroner, besluttet de at pengegaven skulle gis tilbake til Norge. Den skulle i sin helhet brukes til en ‘sentralanstalt for vanføre’ fra alle deler av landet, og gi veiledning og opplæring i håndverksmessig arbeide. Helt etter Agnes og Nanna Fleischers idealer.
Skolen skulle dessuten utdanne lærere til lignende skoler andre steder i landet og gi gratis, kyndig legehjelp. Denne skolen var den direkte forløperen til det som i dag er Stiftelsen Sophies Minde.
1902
Skolen får navn etter dronningen: Sophies Minde.
I 1902 åpnet kong Oscar skolen. Hans dronning var dypt engasjert i sosialt arbeid for kvinner. Inspirert av Florence Nightingale, hadde hun blant annet grunnlagt den første sykepleierutdanningen i Sverige. Den hadde navn etter dronningen. Sofiahemmet.
I Norge var dronningens navn, Sofia, fornorsket til Sophie. Og skolen som ble åpnet fikk nå et navn slik at vi også her i Norge kunne ‘mindes’ henne. Sophies Minde.
1902
Gratis legetilsyn blir poliklinikk.
Det var ikke interessen for undervisning som gjorde at Agnes og Nanna Fleischer startet skole. Det var heller ikke interessen for medisin som gjorde at det ble startet et ortopedisk sykehus. Det var interessen for å hjelpe mennesker.
I de 10 første årene hadde legene R. Natvig, J. Roll og senere også lege H.J. Thue gitt studentene ved skolen gratis legetilsyn. Var det behov for kirurgiske inngrep, ble disse utført ved Rikshospitalet. I 1902 blir det etablert en egen poliklinikk for ‘trengende vanføre’, der alle nye elever ble undersøkt og fikk hjelp til behandling.
1914
Klinikken får eget ortopedisk verksted.
Fokuset var å hjelpe pasientene i mestringen av deres hverdag. Kombinasjonen arbeidsskole og klinikk ga en nærhet til pasienten som var unik, og avdekket et tydelig behov for tettere samarbeid mellom fremstilling av ortopediske hjelpemidler og den kliniske behandlingen.
Nærheten til pasientene ga et langt bedre brukerperspektiv i utvikling av hjelpemidlene. Så i 1914 etablerte Sophies Minde sitt eget ortopediske skomakerverksted ved klinikken.
1927
Ny poliklinikk, og nytt ortopedisk verksted for alle typer proteser.
Gjennom 20-årene ble virksomheten på både den ortopeditekniske, kliniske og undervisningsmessige delen såpass omfattende at man så behov for å samle dem i en større, felles enhet.
Trondheimsveien 132, like ved Carl Berners plass ble kjøpt til formålet. Og i 1927 ble det her åpnet en helt ny poliklinikk, samt et ortopedisk verksted hvor man fremstilte alle typer proteser og bandasjer.
Sophies Minde ble et referansesykehus for ortopedi i Norge. Først i 70- og 80-årene ble behandling av ortopediske lidelser også tatt opp ved fylkessykehusene, og ortopedisk-kirurgiske avdelinger opprettet ved universitetsklinikkene i Bergen, Trondheim og Tromsø.
1956
Egen produksjon av ortopedisk fottøy.
I mellomtiden utviklet Sophies Minde seg til å bli den ledende leverandøren av ortopediske hjelpemidler i Norge. Verkstedene besto av Ortopedisk Verksted og Ortopedisk Skomakerverksted. Men behovet for ortopedisk fottøy var så stort at man besluttet å etablere en egen produksjonsavdeling for dette.
1982
Skoproduksjon for ortopediske sko flytter til Hamar
De neste 25 årene vokste produksjonsavdelingen for ortopedisk fottøy, og behovet for mer egnede produksjonsfasiliteter meldte seg.
Det ble opprettet en egen avdeling på Hamar som overtok Norrøna Skofabrikk sine tradisjonsrike lokaler. Dette er i dag en av Norges aller siste gjenværende skoproduksjoner, og ett av svært få steder hvor kunnskapen om skoproduksjon blir holdt ved like.
1994
Rikshospitalet overtar driften av Sophies Minde.
I 1994 ble driften av Sophies Minde overtatt av Rikshospitalet.
2002
Sykehusdrift og poliklinikk flytter til Ullevål Sykehus og Rikshospitalet.
Fokuset på ortopedi økte, og i takt med det, vokste fagmiljøet. I 2002 ble derfor sykehusdriften og poliklinikken flyttet fra Sophies Minde i Trondheimsveien 132 til ortopediske avdelinger ved Ullevål Sykehus og Rikshospitalet.
2003
Sophies Minde Ortopedi AS, eid 100 prosent av Rikshospitalet.
I 2003 ble Sophies Minde Ortopediteknisk Senter omgjort til aksjeselskap – Sophies Minde Ortopedi AS. Rikshospitalet er eneeier.
2004
Vokser ut av gamle lokaler. Flyttet til Trondheimsveien 235.
Selv om sykehusdriften og poliklinikken hadde flyttet ut, og virksomheten dreide seg ‘bare’ om ortopediteknikk, vokste Sophies Minde Ortopedi ut av de gamle lokalene i Trondheimsveien 132. Så i 2004 flyttet man til Trondheimsveien 235, i et eget bygg på området til Oslo Universitetssykehus, avd. Aker.
2019
Flytter inn i moderne lokaler i Brynsveien 14 på Bryn/Helsfyr.
Ønske om større plass og mer moderne fasiliteter blir oppfylt når Sophies Minde Ortopedi flytter inn i et helt nytt bygg på Bryn/Helsfyr.
I dag
Sophies Minde Ortopedi er Norges største komplette fagmiljø innenfor ortopediteknikk.
Sophies Minde Ortopedi er godt forankret i universitetsmiljøer hvor det utføres avansert medisin. Vi utvikler selv alle typer ortopediske hjelpemidler. Og vi gjør det her i Norge. Nær pasienter og brukere.
Hva som er mulig å få til, har endret seg kraftig siden vi startet. Og vi har vært ledende i den endringen. Spennvidden i menneskers forventning til å ‘kunne utføre aktiviteter de ellers ikke kunne utført’, har også endret seg kraftig. Noen trenger hjelp til å kunne utføre grunnleggende daglige gjøremål. Andre til idrettsprestasjoner på et meget høyt nivå.
Vår vilje til å hjelpe er den samme som da Agnes og Nanna la grunnlaget for mer enn 100 år siden. Men vår evne til å gjøre det har økt dramatisk.